I fjor sommer planla jeg å forbedre forstadsområdet litt. Litt reduserte mengder for hagesenger, men tildelt ekstra meter til et rekreasjonsområde. Den ledige plassen var nok til en liten blomsterhage, et par busker, et oppblåsbart basseng. Men for en god hvile var dette ikke nok. Trenger du et lysthus. Byggingen bestemte jeg meg for å gjøre i løpet av ferien.
Til å begynne med planla jeg å gjøre noe veldig enkelt, som en kalesje på fire søyler. Men så, etter å ha konsultert meg med kjente utbyggere, skjønte jeg at det var fullt mulig å bygge en mer sammensatt struktur. Også på stolper, men med vegger og fullt tak.
Jeg måtte sette meg ned ved tegningene, tegne prosjektet. På papir skjedde følgende: en trebor 3×4 m, på en søylefundament med gavltak dekket med skifer. Prosjektet ble godkjent i familierådet, hvoretter jeg rullet opp ermene og startet. Alle stadier av arbeidet ble utført alene, selv om jeg må innrømme at assistenten i noen øyeblikk ikke ville blande seg inn. Ta med, arkiver, klipp, hold … Sammen ville det være lettere å jobbe. Men likevel klarte jeg det selv.
Jeg vil prøve å beskrive byggetrinnene i detalj, siden de små tingene i denne saken viste seg å være veldig viktige.
Innhold
Fase 1. Stiftelse
I henhold til planen skal lysthuset være lett i vekt, bygget av tavler og tømmer, så det mest optimale fundamentet for det er søyle. Jeg begynte byggingen min med ham.
Tildelt for dette en passende plattform nær gjerdet for størrelsen på arboren 3×4 m. I hjørnene satte jeg knagger (4 stk.) – her vil det være grunnsøylene.
Markerer hjørnene på et fremtidig lysthus
Han tok en spade og gravde 4 kvadratiske hull 70 cm dypt på et par timer. Jorda i mitt område er sand, den fryser ikke så mye, så dette er nok.
Utsparinger for grunnsøyler
I midten av hver fordypning satte jeg meg ut på en armeringsstang, 12 mm i diameter, 1 m lang. Dette vil være hjørnene på lysthuset, så de må installeres tydelig i nivå. Jeg måtte måle diagonalene, lengden på omkretsen og den vertikale ankeren.
Merking med en tråd av diagonaler og omkretsen av basen til lysthuset
Etter å ha demontert de gamle bygningene på stedet har jeg fremdeles en haug med ødelagte murstein. Jeg la den på bunnen av fordypningene, og helte flytende betong på toppen. Det viste seg en betongbase under søylene.
En knust mursteinpute for en betongbase vil bidra til en jevn fordeling av trykket mellom fundamentet og bakken
Betong i murstein
To dager senere frøs betongen, på grunnmurene bygde jeg 4 teglsteinsøyler i nivå.
4 kolonner er klare i hjørnene, men likevel viste avstanden seg å være for stor – 3 m og 4 m. Derfor, mellom dem, installerte jeg 5 flere av de samme kolonnene, bare uten forsterkning i sentrum. Totalt ble støtter til lysthuset 9 stk..
Jeg pusset hver støtte med en løsning, og deretter – savnet jeg den med mastikk. For vanntetting la jeg på toppen av hver søyle 2 lag takmateriale.
Støtte av mursteinssøyler vil tjene som et pålitelig fundament for basen til lysthuset
Trinn 2. Vi lager gulvet i lysthuset
Jeg begynte med det nedre seletøyet, på det vil faktisk hele rammen holdes. Jeg kjøpte en stang 100×100 mm, klippet den i størrelse. For å gjøre det mulig å koble sammen i halve treet, lagde jeg en sag med sag og meisel i endene av stengene. Etter det monterte han nedre seletøy, i henhold til konstruktortypen, og strenget stangen på armeringen i hjørnene. Jeg forboret hullene til beslagene med en bor (jeg brukte en bor på et tre med en diameter på 12 mm).
Montering av stengene i utformingen av den nedre selen
Stengene ble lagt på grunnstolpene – 4 stk. langs omkretsen av lysthuset og 1 stk. i sentrum, langs langsiden. På slutten av prosessen ble treet behandlet med brannsikring.
Den nedre selen som er lagt på søylene på fundamentet, vil tjene som en kasse for plankegulvet
Det er på tide å sperre gulvet. Siden eldgamle tider har eikeplater i akkurat riktig størrelse – 150x40x3000 mm – støvet på husholdningen min, og jeg bestemte meg for å bruke dem. Siden de ikke var helt jevn og litt krøllete, måtte jeg kjøre dem gjennom måleren. Verktøyet var tilgjengelig for naboen min, det var synd å ikke bruke det. Etter utjevningsprosessen viste det seg at styrene var ganske anstendige. Selv om spon dannet så mange som 5 poser!
Jeg spikret brettene til neglene. Det viste seg et jevnt plankegulv i eik.
Eikeplankegulv
Fase 3. Veggkonstruksjon
Fra den eksisterende bjelken 100×100 mm, kuttet jeg 4 stativer på 2 m. De vil bli installert i hjørnene på lysthuset. Fra endene av stativene boret jeg hull og la dem på armeringsjern. De holdt spesielt ikke det vertikale og strebet for å bevege seg i det mest uhensiktsmessige øyeblikket. Derfor fikset jeg dem med jibs, spesielt trimmet for denne virksomheten i gjæringsboksen. Han spikret ukosinsene på gulvbrettene og stativene. Først etter dette lente ikke stativene seg lenger til siden og svingte ikke fra vinden.
Står i hjørnene på et fremtidig lysthus
Da hjørnestolpene ble installert, sikret jeg ytterligere 6 mellomliggende innlegg. Fikset dem også med jibs.
Deretter klippet han av 4 bjelker og, analogt med den nedre stroppen, sikret den øverste stroppen i de øvre ender av stativene. Sammenføyningen av bjelken ble også utført i halve treet..
En serie horisontale rekkverk kom opp. De vil danne veggene på lysthuset, uten hvilke hele strukturen vil se ut som en vanlig kalesje. Jeg klippet rekkverket fra en stang 100x100mm, og for bakveggen bestemte jeg meg for å spare litt og tok et 100×70 mm bord. Eksklusivt for kassen, vil en slik lett versjon passe.
Arbor ramme med stativer, skinner og sele
For å installere rekkverket, lagde jeg bindinger i stativene, installerte horisontale tverrstenger i dem og hamrede spiker. Siden det antas at de vil lene seg på rekkverket, er det umulig å forlate en slik forbindelse. Ytterligere festedeler er nødvendige for stivhet. I denne egenskapen brukte jeg ekstra jibs som slo ut bunnen av rekkverket. Jeg la ikke knekkene på bakveggen, der bestemte jeg meg for å feste rekkverket med hjørnene nedenfra.
Etter alt gjort, fikk jeg utseendet til treelementene i lysthuset. Til å begynne med – polerte hele treet med en kvern. Jeg hadde ikke et annet verktøy. Så jeg tok kverna, satte på det et slipeskive og satte meg i gang. Mens det ryddet alt, tok det en hel dag. Han jobbet i åndedrettsvern og briller, fordi det ble dannet mye støv. Først fløy hun opp i luften, og slo seg deretter til ro der hun ville. Hele strukturen ble dekket av den. Jeg måtte ta en fille og en pensel og rengjøre alle støvete overflater.
Da det ikke var spor etter støv, lakk jeg treet i 2 lag. Brukes til denne lakkfargen «Rolox», Farge «kastanje». Designet skinte og skaffet seg en edel nyanse..
Arbor ramme malt med 2-lags flekk og lakkbeis
Trinn 4. Takstol
Tiden er inne for å legge grunnlaget for det fremtidige taket, med andre ord for å eksponere raftesystemet. Taket er et vanlig gaveltak bestående av 4 trekantede fagverk. Høyden fra mønet til selen er 1m. Etter beregninger viste det seg at det var en slik høyde som så på arboret i forhold.
For sperrer ble brett på 100×50 mm brukt. Hver gård består jeg av to sperrer forbundet med en avrettingsmasse. På toppen, på begge sider, er OSB-foringer spikret rundt omkretsen med negler. I henhold til planen hviler sperrene på øvre sele, så jeg laget bindinger i endene deres – i størrelse som egnet for selen. Jeg måtte tulle litt med innsatsene, men ingenting, på 2 timer tok jeg tak i dette.
Takstoler satt sammen fra brett og festet på toppen med OSB-overlegg
Jeg installerte gårder hver meter. Først stilte han ut og opprettholdt den vertikale, deretter – festet med selvskruende skruer. Det viste seg at det ikke er så lett å takle sperrene. Da angret jeg på at jeg ikke tok noen som assistenter. Plaget i en time, satte jeg dem fremdeles, men jeg råder alle som følger i mine fotspor å be noen hjelpe på dette stadiet. Ellers kan du få et skjevt, da må du absolutt gjøre om alt, noe som tydeligvis ikke vil gi deg entusiasme i arbeidet.
Siden taket på lysthuset ikke vil bli utsatt for økte belastninger, bestemte jeg meg for å ikke sette møne bjelken, men å feste sperrene sammen med en kasse fra et 50×20 mm bord. Det var 5 trestykker på hver rampe. Dessuten fylte to av dem på begge sider av mønet i en avstand på 2 cm fra toppen av takstolene. Totalt var kassen for hver skråning sammensatt av 2 ekstreme brett (en «holder» hest, den andre – danner en stingrays) og 3 mellomliggende. Designet viste seg å være sterkt nok, det vil ikke ordne seg lenger.
Kassen binder takstolene og vil tjene som grunnlag for å feste skifer
På neste trinn åpnet jeg sperrene og gulvet med to lag med lakkbeis.
Fase 5. Vegg- og takkledning
Neste – fortsatte å fôre sideveggene med en furufôr. Først fylte han 20×20 mm stenger under rekkverket rundt omkretsen, og spikret foringen til dem med små spiker. Bakveggen er fullstendig sperret, og siden og foran – bare fra bunnen, til rekkverket. På slutten av prosessen malte han foret med en lakkbeis.
Bare taket forble uferdig. Jeg dekket den med farget skifer med 5 bølger, farge – «sjokolade». 9 ark skifer gikk til hele taket, på toppen – møneelementet er også brunt (4 m).
Veggkledning med furufôr vil beskytte det indre rommet til lysthuset mot vind og sol
Farget skifer ser ikke verre ut enn moderne takmaterialer, og med tanke på holdbarhet overstiger det langt dem
Litt senere planlegger jeg å lage avtagbare vinduer i åpningene for å beskytte plassen til lysthuset om vinteren. Jeg skal slå sammen rammene, sette inn litt lett materiale i dem (polykarbonat eller polyetylen – det har jeg ikke bestemt meg for enda), og så vil de installere dem i åpningene og fjerne dem etter behov. Kanskje jeg skal gjøre noe lignende med dørene.
I mellomtiden, kanskje alle. Jeg tror at dette alternativet vil appellere til de som vil bygge et lysthus raskt, enkelt og billig.
Gregory C.
